Min toårige niese viser verdensledertakter. Mens hun snurrer på globusen, snakker hun med seg selv: «Her bor jeg, her bor tante Kjersti og her bor Afrika.» Snart får hun vel øye på Grønland og vil putte den i lommen.

Noen dager er livet en gammel dame som sitter ved et kjøkkenbord med en kaldskvett kaffe i koppen og sier «Nei!».

Jeg er lite imponert over meg selv for tiden. Jeg er en slask og jeg er vanskelig å imponere. Det hele virker fastlåst.

Det er jo komisk at amerikanerne valgte en fyr på nærmere 80, som på slutten av valgkampen var så ute, at i mangel på mer å si, i stedet latet som han runket en mikrofon. Det sier litt om ganske mye.

Hvisker «unnskyld» til skjæra som sitter på taket utenfor kjøkkenvinduet, selv om ingenting av dette er min skyld.

Jeg har alltid passet meg godt for trikken. Å nå oppdage at den kan også kjøre utenfor skinnene, er litt som å oppdage at haier kan sykle.

Det verste er ikke at folk er idioter. Det verste er at de oppfører seg som om det er helt normalt å være idiot.

Svanene, derimot, lukter tran. Plasker og slåss nedenfor operaen og lukter tran lang vei. Der har du en gjeng.

Hundene er helt fantastiske på denne tiden av året. Iskalde snuter, ettersom vårlufta fortsatt er såpass kjølig, og med solvarme i pelsen.

Jeg foreslår at vi bare skyter klokka en gang for alle i natt.

Endelig. Matlagingstips for folk med jævlig kort lunte.

Ifølge Dagbladet kommer vi alle til å stryke med av papegøyesyke innen kort tid, og dette er i grunnen helt i tråd med min verdensanskuelse. Livet er et slit og så får du papegøyesyke.

Personlig strever jeg fælt med å avgjøre hva som er opp og ned på tidligere justisministere fra Frp.

Overhørt i Bogstadveien idet to samtalende tenåringsjenter passerte meg: «Nei, Sara, nå må du ikke holde på og være en sånn pestemist.» Jeg fikk ikke med meg fortsettelsen, men jeg skjønner Sara godt, jeg. All grunn til å være pestemistisk.

Jeg tror ikke folk ellers i landet forstår hvor sterkt dette lavtrykket er. Det er ekstreme krefter. Det trykker meg hardt, hardt ned i stolen. Jeg kan knapt røre meg. Og det hvisker i øret mitt: «Du ser ut som en gudinne der du sitter. Hva med et dyrt glass vin?»

Det gir jo ingen mening med denne dyspotiske x-en der det før var en kvitrende fugl. Annet enn som en metakommentar om sin egen utvikling.

Her kaller de deg ikke «love» eller «darling». Her tiltaler selv hundene deg med «Madame». #Bretagne

Husk å sette ut skåler med vann og isbiter til de poetene nå i hetebølgen. Kjenn etter med hånden: Er asfalten for varm å ta på for deg, er den det for meg også.

Jeg ble sivilvarslet så det holdt på telefonen i dag. Det var en fæl lyd. Kunne de ikke heller spilt Champagnegaloppen eller noe?

Det burde være en menneskerett å ha balkong. Jeg har balkong!